• john993761

Hvordan hjelpe en ansatt med å finne bolig?

Det kommer over 50 000 arbeidsinnvandrere til Norge årlig. På grunn av kort varighet, språk- og kulturforskjeller er det vanskelig for den enkelte arbeidsinnvandrer å finne bolig selv. De fleste arbeidsgivere må derfor bistå sine ansatte. Vi ser nærmere på de vanligste måtene å organisere bolig på.


Selskapet bistår - men ikke noe mer...

Dette er “minste motstands vei” for mange selskap. Arbeidstakeren gis informasjon om hvordan finn.no eller hybel.no fungerer, tips om gode områder og riktig pris og stiller som referanse når den ansatte finner en passende bolig. Om den ansatte har dårlig likviditet er det flere som stiller med firmagaranti (at arbeidsgiver garanterer for leiebetalingen). Andre utbetaler et forskudd på lønn for at arbeidstakeren skal kunne dekke depositum.

Dette krever lite av selskapet. Det meste av arbeid knyttet til boligsøk ligger på leietakeren, det samme gjelder risiko for tap/skade, avvikshåndtering (ødelagte lyspærer osv). Dersom arbeidsgiver har pekt på en spesifikk bolig, eller utleier, så vil bedriften sannsynligvis være ansvarlig for standarden på boligen etter arbeidstilsynets sine krav. Dersom arbeidstaker har valgt bolig helt selvstendig er det mindre risiko for at selskapet bærer risiko for standarden.


Bedriften eier eller disponerer egen boligmasse

En rekke virksomheter eier bolig selv. Dette kan være verft med boligmasse inne på området, aktører i bygge- og anleggsnæringen som investerer i eiendom og har ledige hus, eller aktører i landbruket som lar ansatte bo på området. Dette kan være brakkerigger, eneboliger eller hybler i forbindelse med produksjonsstedet. Noen opereres av selskapet selv, andre lar gjerne brakkeriggen driftes av tredjepartsaktører. Fordelen er at boligtilbudet er avklart og tilgjengelig for den ansatte på kort varsel. Selskapet kan få en verdiøkning på eiendomsmassen, og kostnadene for losji vil være lave.


Ulempene kan være dårlig belegg i perioder med lite aktivitet, vedlikeholdskostnader, og at bedriften må bruke ressurser og gjerne årsverk på å organisere inn- og utflyttinger, nøkkelhåndtering, vaktmester og renholdsoppfølging osv. Videre vil selskapet ha risiko for skade og tap, brannsikkerhet og standard, og en omdømmerisiko som knytter alt som skjer i boligen direkte til selskapet.


Bedriften leier boligen og fremleier til egne ansatte

Dette er en vanlig løsning i mange næringer, særlig for ansatte på mellomlange opphold og hvor de ansatte skal jobbe på ulike steder i landet, eller i en region hvor selskapet leverer tjenester. Bedriften leier gjerne en større enhet, leilighet eller hus, og fremleier de enkelte soverom til hver ansatt. Fordelene med denne løsningen er at de ansatte får tilbud om bolig på kort varsel, og til en fornuftig pris. Arbeidsgiver har god kontroll på standarden på boligen, og kan øke og senke kapasiteten på bolig avhengig av oppdrag og kontrakter.


Ulempene er flere. Mange opplever dårlig belegg, og at selskapet betaler for tomme rom. Selskapet bærer gjerne risiko for tap og skade, formenn og ledere som bruker tid på å skaffe møbler og utstyr, bytte parkett eller kjøpe nye kjøleskap og komfyrer med tilbakelevering. Selskapene trekker som oftest den ansatte i lønn for boligen - og opplever en “dobbeltrolle” - at de både er arbeidsgivere (regulert av AML) og i tillegg utleiere (regulert av husleieloven). Trekk i lønn skaper merarbeid på økonomiavdelingen. Selskaper med høy aktivitet erfarer at det er ressurskrevende med mange leverandører (ulike utleiere, renholdsfirma og strøm/internettleverandører). Selskapet bruker tid både på å finne, forhandle, administrere avtaler og å komme seg ut av avtaler (bindingstid m.v.)


Bedriften leier hotellrom eller korttidsbolig for den ansatte

Om leietakeren har høy forventning til standard, og hvor oppdraget er av kortere varighet, typisk fra noen dager til noen få uker, er det vanlig at bedriftene fremforhandler en god pris på et hotellrom, eller at det bookes firmaleiligheter i større byer. Dette gir god fleksibilitet, liten risiko for tap og skade og minimalt med arbeid for selskapet. Ulempen er ofte en kostnad pr overnattingsdøgn på 800 - 1200 kroner pr natt, eller 24’ og oppover pr måned.


Det også slik at ledere hos bedriften ofte bruker tid på å bestille, avbestille og endre bookinger - basert på endringer i reiser, ved sykdom eller bytte i rotasjon og arbeidsplan. Ofte vil den ansatte ha fri bolig i slike situasjoner, dette kan ha konsekvenser for beskatning og rapportering.


Selskapet kjøper "Relocation"-tjenester

Dette er gjerne rene relocation-bedrifter som spesialiserer seg på å håndtere utenlandske spesialister og ledere som reiser til Norge. De bistår både med å finne, og inngå leieavtaler (enten med bedriften eller den ansatte), dokumenter og tillatelser og andre praktiske tjenester. Dette er forbundet med høy servicegrad, personlig oppfølging og til dels solide gebyrer. For selskaper som rekrutterer mange ansatte og gjerne innen EU/EØS området kan dette bli en kostbar affære.


Helhetlig boligtjeneste

Prohousing har utviklet en helt ny boligtjeneste hvor bedriften abonnerer på tilgang til en helhetlig booking og administrasjonsportal. Prohousing håndterer all dialog, kontrakter, betalinger og risiko, mens bedriften får full kontroll. De ansatte betaler leien selv, direkte til Prohousing, kan betale etterskuddsvis og uten å legge ut for depositum. Dette gir selskapet forutsigbare kostnader, god kontroll og minimalt med risiko. Det gjør at selskapene kan ha fokus på sin kjernevirksomhet, og la andre drive med innkvarteringen - uten at det går på bekostning av evnen til å rekruttere - eller til å få løst oppdraget.


For å bli bedre kjent med vår tjeneste meld deg på vårt nyhetsbrev eller book en demo i dag!



Prohousing AS

Stavanger

Verksgata 54

4013 Stavanger

Org no: 919 678 755

Privacy Policy

Oslo
Schweigaards gate 34C

0191 Oslo

Torun (Poland)

Grudziadzka 110
87-100 Toruń

Mon-Fri: 8-18

+47 906 40 204

post@prohousing.no

  • Facebook
  • LinkedIn
ProHousing_ORIG_200x200.png